Vi kom alle litt slitne fram på busstasjonen i 11 tida. Vi gikk opp til hotellet med en gang. Da vi var framme fikke vi en telefon der Geir (Jakob) lurte på hvor vi var.. De hadde ventet på oss nede på busstasjonen!
Jaja, god start på dagen.. Vi fikk såvidt slengt fra oss noen ting på hotellet før vi måtte ut for å være klare til Fredspris utdelingen. Det var iskaldt å stå der og vente. Men det ble litt bedre stemning ettervert når korpset spilte “White Christmas” og “Can’t buy me love” mens jeg sang med og dansa rundt. Det kom mange busser med fargerike damer som hadde utrolig rare hatter! En av “hattene” var bare en banan og et eple festet til hodet.. vi konkurrerte om hvem som hadde den styggeste.
Da kjendisene begynte å komme fant vi ut at lyden ikke funket på filmkameraet vi brukte, så gruppa vår fikk ikke tatt noen intervjuer.. Men vi tok sikkert 1000 bilder (de fleste av stygge hatter). De andre gruppene fikk gode intervjuer med politikere og andre kjendiser.
Etter alle hadde gått inn i utdelingen (Sander og Charlotte gikk også inn) kjøpte vi oss litt mat og gikk tilbake til hotellet. Der slappet vi av litt og snakket om hva vi skulle gjøre videre.
Klokka 5 dro alle ned til rådhuset for å se Jonathan Mann intervjue fredsprisvinnerne. Det var spennende å høre hva de snakket om, hvertfall når vi hadde headesett med oversettelse slik at vi kunne høre det på to språk. Jeg synes de tre damene hadde gode meninger og Jonathan Mann gjorde alt litt humoristisk. Etter sendinga var ferdig prøvde gruppa mi få tak i Jonathan Mann for å få et intervju. Ikke jeg, siden jeg sto å ventet på at folkene i garderoben ga tilbake jakka mi.. Uansett, Jonathan Mann hadde bare tid til et kort spørsmål, så jeg gikk ikke glipp av så mye.
Vi dro opp til Grand Hotell da vi var ferdige, der hadde de sant opp gjerder slik at fredspris vinnerne skulle komme fram. Så vi tok bakveien gjennom Narvesen. Jakob ville absolutt ha et intervju med Helen Mirren, så da måtte JEG gå å spørre om nummer. Som vi ikke fikk…
Jeg gikk ut igjen til de andre gruppene og så på fakkeltoget. Vi sang “Give peace a changse” sammen med fakkeltoget før freds vinnerne gikk ut for å vinke på balkongen.
Vi snakket med noen damer i fakkeltoget, som ble ganske stumme etter at jeg spurte om de skulle gjøre noe mer for å støtte arbeidet til fredsprisvinnerne..
Men vi snakket med Caitlin Elrod som også var reporter fra USA. Hun var bare 18 år og hadde i bodd i Elverum i noen måneder. Hun var kjempe grei å snakke med og syntes at vi var heldige som fikk sjansen til å være med på Nobel. Og hun har rett!
Leymah Gbowee, Ellen Johnson Sirleaf og Tawakkul Karman var endelig ferdig med å vinke, så jeg gikk inn på Grand Hotell igjen. Der var Jacob mitt i et intervju med Jonathan Mann som de hadde fått tak i igjen. Intervjuet ble veldig bra og vi fikk til og med bilde sammen med han. Helen Mirren gikk også forbi, men vi kjente hun ikke igjen, så da spurte vi ikke om intervju..
Tilbake på hotellet satt vi oss ned og skrev, redigerte og fikset på alle sakene vi hadde fått. De andre gikk å kjøpte mat, mens jeg ble stående ved gatemusikerne og ga dem penger, i stedet for å sløse dem bort på mat..
Nå sitter vi på hotellet og er litt slitne etter alle opplevelsene..
OG litt sure fordi det ikke er nett!!
- Sari
